Bokmålsordboka
jus 2, juss
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jus | jussen | jusser | jussene |
en juss |
Opphav
fra latin ‘rett’Betydning og bruk
lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
- studere jus;
- være professor i jus;
- gi seg i kast med jusen