Bokmålsordboka
slenge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slenge | slenger | slengte | har slengt | sleng! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
slengt + substantiv | slengt + substantiv | den/det slengte + substantiv | slengte + substantiv | slengende |
Opphav
norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slengeBetydning og bruk
Faste uttrykk
- slenge seg medtilfeldig bli med andre
- vil du slenge deg med på kino i kveld?