Bokmålsordboka
slenge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slengte | har slengt | sleng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slengt + substantiv | slengt + substantiv | den/det slengte + substantiv | slengte + substantiv | slengende |
Opphav
norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1Betydning og bruk
- hive på en kraftfull eller uvøren måte;
Eksempel
- hun slengte fra seg sekken i gangen;
- de går og slenger med armene;
- han slenger seg ned i en stol;
- vi slengte oss over gjerdet;
- de slengte seg om halsen på hverandre;
- han slengte seg fra gren til gren
- sende (på slump)
Eksempel
- slenge i vei et skudd
Faste uttrykk
- slenge drittsnakke fornærmende eller nedsettende
- de satt og slengte dritt med hverandre;
- vi slengte dritt til hverandre;
- slenge dritt om sjefen
- slenge seg medtilfeldig bli med andre
- vil du slenge deg med på kino i kveld?