Bokmålsordboka
slenge 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slenge | slenger | slang | har slengt | sleng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slengt + substantiv | slengt + substantiv | den/det slengte + substantiv | slengte + substantiv | slengende |
Opphav
norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slyngeBetydning og bruk
intransitivt:
- bevege seg hit og dit
Eksempel
- henge og slenge;
- døra stod og slang i vinden
- slingre
- sleden slang hit og dit
Eksempel
- gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
- han slang innom av og til
- forekomme, dukke opp
- det kunne slenge en turist av og til;
- papirene lå og slang – lå uryddig, spredt