Bokmålsordboka
vrake
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vrake | vraker | vraka | har vraka | vrak! |
vraket | har vraket | |||
vrakte | har vrakt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vraka + substantiv | vraka + substantiv | den/det vraka + substantiv | vraka + substantiv | vrakende |
vraket + substantiv | vraket + substantiv | den/det vrakede + substantiv | vrakede + substantiv | |
den/det vrakete + substantiv | vrakete + substantiv | |||
vrakt + substantiv | vrakt + substantiv | den/det vrakte + substantiv | vrakte + substantiv |
Betydning og bruk
- forkaste som ubrukelig;forsmå, vise bort
Eksempel
- jenta vraket gutten;
- vrake et forslag;
- vrake fisk, tømmer
- gjøre til vrak, ødelegge
Eksempel
- noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv
Faste uttrykk
- velge og vraketa det en helst vil ha
- det er bare å velge og vrake fra menyen;
- de som kommer først kan velge og vrake mellom alle sitteplassene