Nynorskordboka
kvesse
kvessa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvessaå kvesse | kvesser | kvesste | har kvesst | kvess! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvesst + substantiv | kvesst + substantiv | den/det kvesste + substantiv | kvesste + substantiv | kvessande |
Opphav
norrønt hvessa; av kvass (2Tyding og bruk
Døme
- kvesse kniven;
- han kvesste blyanten med kniv
- om vind: bli kvassare eller stridare
Døme
- vinden kvesser på
- tale kvast
Døme
- ho kvesste i
Faste uttrykk
- kvesse klørnegjere seg klar til åtak eller framstøyt
- partiet kvesser klørne føre valkampen
- kvesse pennengje seg i kast med å skrive noko
- kvesse seg tilbli spennande eller alvorleg
- kvesse øyrelyde vel etter