Bokmålsordboka
glemme 2, glømme 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å glemme | glemmer | glemte | har glemt | glem! |
å glømme | glømmer | glømte | har glømt | gløm! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
glemt + substantiv | glemt + substantiv | den/det glemte + substantiv | glemte + substantiv | glemmende |
glømt + substantiv | glømt + substantiv | den/det glømte + substantiv | glømte + substantiv | glømmende |
Opphav
norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, egentlig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'Betydning og bruk
- ikke huske, tape av minne
Eksempel
- det skal jeg aldri glemme deg for;
- har du glemt meg?
- jeg glemmer det aldri;
- glemme morsmålet sitt;
- glemme tid og sted;
- jeg har glemt hva han heter
- legge igjen
Eksempel
- glemme boka hjemme;
- glemme paraplyen, hanskene
- ikke bry seg om, ikke tenke på
Eksempel
- gjemt er ikke glemt;
- det kan du bare glemme – det lar seg ikke gjøre;
- glem det!
- glemme gammel urett
- ikke ta hensyn til
- du glemmer hvem du taler til
- refleksivt:
Faste uttrykk
- glemme seg selvvære uselvisk, ikke tenke på egen fordel
- glemme seggjøre noe uten å tenke, forløpe seg