Bokmålsordboka
cirkumfleks, sirkumfleks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cirkumfleks | cirkumfleksen | cirkumflekser | cirkumfleksene |
| en sirkumfleks | sirkumfleksen | sirkumflekser | sirkumfleksene |
Uttale
sirkumflekˊsOpphav
av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'Betydning og bruk
- diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
- i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter