Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
Eksempel
- strekke hals for å se bedre;
- legge armene om halsen på noen;
- kaste seg om halsen på noen;
- falle hverandre om halsen
svelg (2, 1), strupe (1
Eksempel
- fukte halsen;
- sette noe i halsen;
- stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekke halsen
Eksempel
- skjorta er for trang i halsen;
- en genser med høy hals;
- ta på seg en hals før en går ut i kulda
smalnende del som ligner en hals (1);
smalt parti, for eksempel i landskap
Eksempel
- halsen på en gitar
- - felehals
  - flaskehals
  - lårhals
  - tannhals
smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
jamfør båthals (1)
Eksempel
- sitte framme i halsen
(tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
Eksempel
- ligge for babords halser
brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person
- - løgnhals
  - skrikhals
  - slukhals
  - våghals

Faste uttrykk

av full hals
med så mye stemme en har;
så høyt en kan
skrike av full hals
få/ha opp i halsen
være lei av;
ha fått nok av noe eller noen
jeg har fått jobben helt opp i halsen;
de har journalistene opp i halsen
gi hals
- om hund: gjø
- kaste opp
hals over hode
raskt og uten forberedelse;
hodestups
kors på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
de gikk løs på oppgaven med krum hals
over hals og hode
raskt og uten forberedelse;
hodestups
på sin hals
med liv og sjel
de er fotballfans på sin hals
sette latteren i halsen
plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
vri halsen om på
gjøre det av med noen med vold;
drepe
hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

Artikkelside

spjåke seg til

Betydning og bruk

pynte seg på en overdreven eller smakløs måte;

Se: spjåke

Eksempel

han spjåket seg til med silkeskjerf i halsen

Artikkelside

røske opp i

Betydning og bruk

Se: røske

rense eller friske opp i
Eksempel
- røske opp i folks vaner;
- chilien røsker godt opp i halsen
forandre grunnleggende
Eksempel
- røske opp i ukulturen

Artikkelside

fryse fast

Betydning og bruk

sitte fast, ikke være til å rikke;

Se: fryse

Eksempel

stigen frøs fast i bakken;
ordene frøs fast i halsen hennes

Artikkelside

få klump i halsen

Betydning og bruk

bli på gråten;

Se: klump

Eksempel

få klump i halsen av å snakke om noe

Artikkelside

få/ha opp i halsen

Betydning og bruk

være lei av;

ha fått nok av noe eller noen;

Se: hals

Eksempel

jeg har fått jobben helt opp i halsen;
de har journalistene opp i halsen

Artikkelside

vri halsen om på

Betydning og bruk

gjøre det av med noen med vold;

drepe;

Se: hals

Eksempel

hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

som ikke inneholder eller er dekket av væte;
motsatt bløt (2, 1), fuktig (1), våt (1)
Eksempel
- få tøyet tørt;
- skifte på seg tørre klær;
- tørr asfalt;
- tørr luft;
- tørr snø;
- tørre brønner;
- holde seg tørr på beina;
- kjelen er kokt tørr;
- grave grøfter for å gjøre området tørrere;
- kaka var i tørreste laget
- brukt som adverb:
  maten må stå tørt
- brukt som substantiv:
  skifte på seg tørt
som ikke står under vann;
som er på landjorda
Eksempel
- få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
- en tørr sommer;
- det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
- tørre og magre hender;
- tørr hud;
- tørt hår;
- være tørr i halsen;
- tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
- tørt brød;
- tørr ved;
- en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker;
sec;
jamfør halvtørr (2)
som ikke drikker alkohol;
jamfør tørrlagt
Eksempel
- han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
- tørr stemme;
- tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
- spise maten tørr
- brukt som substantiv:
  spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
- tørr humor
- brukt som adverb:
  svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
- holde seg til de tørre fakta;
- en tørr pedant av en lærer;
- framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
- hindre at en blir våt
  ha med paraply for å holde seg tørr
- avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
  han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

Artikkelside

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúpi, strjúpi

Betydning og bruk

forreste del av halsen
øverste del av luft- og spiserøret
Eksempel
- det kom noen rare lyder fra strupen

Faste uttrykk

fukte/væte strupen
drikke (litt)
gå/fly i strupen på
gå til angrep på
hun gikk rett i strupen på kritikerne;
politikerne flyr i strupen på hverandre
kniven på strupen
trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
han har kniven på strupen;
hun fikk kniven på strupen;
laget spilte med kniven på strupen;
nå er det kniven på strupen for dem

Artikkelside

spjåke

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som spøke

Betydning og bruk

stase, pynte (på en overdreven eller smakløs måte)

Faste uttrykk

spjåke seg til
pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
han spjåket seg til med silkeskjerf i halsen
spjåke seg ut
pynte seg på en overdreven eller smakløs måte
ungjenter som spjåker seg ut med leppestift og kunstige øyevipper

Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
- strekkje hals for å sjå betre;
- leggje armane om halsen på nokon;
- kaste seg om halsen på nokon
svelg (2, 1), strupe (1
Døme
- ha trong hals;
- fukte halsen;
- få noko i halsen;
- stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
- skjorta er litt vid i halsen;
- genser med høg hals;
- ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein hals (1);
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
- halsen på ein gitar
- - felehals
  - flaskehals
  - lårhals
  - myrhals
  - tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
Døme
- sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
- liggje for babords halsar
brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person
- - lygnhals
  - skrikhals
  - slukhals
  - vågehals

Faste uttrykk

av full hals
med så mykje stemme ein har;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
- om hund: gøy
- kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
- knyte sløyfer;
- ha sløyfe i håret;
- ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
- hesten fekk kvit sløyfe på sjået
- - hårsløyfe
  - silkesløyfe
  - tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
Døme
- løypene gjekk i sløyfer;
- kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
- - trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
- spele opptaket i sløyfe
tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (

Tyding og bruk

kaste noko kring noko;
sno, flette
Døme
- ho slyngde armane om halsen på hesten
kaste eller slengje med stor kraft
Døme
- slyngje granaten ut i lufta;
- kroppen vart slyngd framover
sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
Døme
- slyngje salat;
- slyngje honning

Faste uttrykk

slyngje seg
gå eller vekse i bukter og svingar;
bukte seg
elva slyngjer seg gjennom dalen;
rosene slyngde seg i bogar over hagegangen

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
motsett blaut (1), fuktig (1), våt (1)
Døme
- klesvasken er tørr;
- vere tørr på føtene;
- skifte på seg tørre klede;
- tørr nysnø;
- tørr luft;
- vegen er tørr att etter regnet;
- det er tørt i skogen i sommar;
- bekken er tørr;
- tørre kaker;
- ha ein god og tørr kjellar
- brukt som adverb:
  maten må stå tørt
- brukt som substantiv:
  skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når;
som er på landjorda
Døme
- båten står tørr;
- kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
- ein tørr sommar;
- juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
- tørre og magre hender;
- tørr hud;
- tørt hår;
- vere tørr i halsen;
- tørr hoste
som har tørka inn
Døme
- tørt brød;
- tørr ved;
- ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker;
sec;
jamfør halvtørr (2)
som ikkje drikk alkohol;
jamfør tørrlagd
Døme
- ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
- tørr stemme;
- tørr latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
- ete maten tørr
- brukt som substantiv:
  ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
- tørre sanninga;
- dette er dei tørre fakta;
- sagt med tørre ord;
- eit tørt svar;
- tørr humor
- brukt som adverb:
  svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
- eit tørt fagspråk;
- ei tørr framstilling;
- ein tørr førelesar

Faste uttrykk

gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre

Artikkelside

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúpi, strjúpi

Tyding og bruk

fremre del av halsen
øvste del av luft- og matrøyret
Døme
- det kom nokre rare lydar frå strupen

Faste uttrykk

fukte/væte strupen
drikke (litt)
gå/fly i strupen på
gå til åtak på
partane gjekk i strupen på kvarandre;
dei flaug i strupen på kvarandre under debatten
kniven på strupen
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
han har kniven på strupen;
ho får kniven på strupen;
dei set kniven på strupen til styret;
dette er eit lag med kniven på strupen;
for mange er det kniven på strupen

Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

(fastståande) stokk;
påle, tjukk stong
Døme
- gjerdestolpe;
- grindstolpe;
- lyktestolpe;
- telefonstolpe;
- bruke berre impregnerte stolpar
- målstong
  skotet gjekk i stolpen og inn
- loddrett stokk i bindingsverk
  svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
Døme
- ei skjorte med stolpe i halsen
(ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
Døme
- ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Artikkelside

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

binde kring;
surre i hop;
dra saman (med snor)
- snøre sekken og gå;
- snøre støvlane sine
refleksivt:
- brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste

Faste uttrykk

snøre att
stengje
snøre inn
gjere trongare el. smalare
snøre opp
opne ved å løyse band
snøre seg inn
bruke snøreliv

Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (

Tyding og bruk

hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
- slenge jakka frå seg;
- slenge seg ned i ein stol;
- guten slengde seg om halsen på mor si;
- slenge seg over gjerdet
sende (på slump)
- slenge eit skot etter noko(n);
- slenge sneiord etter nokon;
- slenge med armane

Faste uttrykk

slenge drit til
seie noko nedsetjande til (nokon)
slengje seg med
tilfeldig følgje med andre
kan eg slengje meg med på turen?

Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

i ring om;
i sirkel;
omkring (1)
Døme
- ha skjerf rundt halsen;
- springe rundt huset;
- jorda går rundt aksen sin
- brukt som adverb:
  snurre rundt;
  velte rundt;
  gå rundt i ring
brukt som adverb: omkring i;
her og der, hit og dit
Døme
- reise landet rundt;
- leite huset rundt;
- sjå seg rundt;
- alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
- segle rundt Nordkapp;
- kome rundt hjørnet
- brukt som adverb:
  segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av;
gjennom (2)
Døme
- døgnet rundt;
- året rundt
om lag, nær ved;
omkring (4)
Døme
- prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere storreingjering

Artikkelside

Side 1 av 12

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

hals

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spjåke seg til

Betydning og bruk

Eksempel

røske opp i

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

fryse fast

Betydning og bruk

Eksempel

få klump i halsen

Betydning og bruk

Eksempel

få/ha opp i halsen

Betydning og bruk

Eksempel

vri halsen om på

Betydning og bruk

Eksempel

tørr

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

strupe 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

spjåke

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Nynorskordboka 113 oppslagsord

hals

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sløyfe 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

slyngje 2II, slynge 2II

slyngja, slynga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

strupe 1

sløyfe 1

slyngje 2, slynge 2

slå 2

strupe 1

stolpe 1

snøre 2

slengje, slenge 2