Bokmålsordboka
strupe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strupe | strupen | struper | strupene |
Opphav
norrønt str(j)úpiBetydning og bruk
- forreste delen av halsen
Eksempel
- fly i strupen på en
- øverste delen av luft- og spiserøret
Eksempel
- det kom noen rare lyder fra strupen
Faste uttrykk
- fukte strupendrikke
- sette kniven på strupengi (noen) et ultimatum