Bokmålsordboka
skrikhals
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skrikhals | skrikhalsen | skrikhalser | skrikhalsene |
Betydning og bruk
- person, særlig barn, som stadig skriker;dyr eller fugl som skriker mye
- taler, agitator som skriker og bærer seg