Avansert søk

1312 treff

Bokmålsordboka 569 oppslagsord

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

drive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Betydning og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåst sammen;
    Eksempel
    • vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som driver (3 i lufta;

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2

Betydning og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Eksempel
    • du må ha en indre drive for det du gjør
  2. i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
    Eksempel
    • hun imponerte med de lange, presise drivene
  3. gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
    Eksempel
    • sette bilen i drive

utøvelse

substantiv hankjønn

utøving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å drive med eller praktisere
Eksempel
  • under utøvelse av sine huslige plikter

uærlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er sannferdig eller oppriktig;
    Eksempel
    • en uærlig person;
    • være uærlig mot noen
    • brukt som adverb:
      • svare uærlig på spørsmål
  2. som ikke er rettmessig eller rettskaffen;
    Eksempel
    • drive uærlig spill;
    • ha uærlige hensikter

vadre

verb

Betydning og bruk

drive planløst omkring
Eksempel
  • vadre rundt

utøve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun utøver en sjelden kunstart;
    • jus må utøves med skjønn;
    • utøve sin plikt
  2. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • utøve vold mot noen;
    • utøve sin makt over folket

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i eller sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. holde seg flytende;
    Eksempel
    • båten vaker fint
  3. drive formålsløst rundt
    Eksempel
    • flere av gjestene bare vaket rundt i lokalet
  4. holde seg eller befinne seg på et visst sted eller et visst nivå
    Eksempel
    • partiet vaker rundt sperregrensen;
    • temperaturen lå og vaket rundt null grader;
    • syklisten lå og vaket bakerst i feltet

PR

substantiv hankjønn

Uttale

peˋær

Opphav

fra engelsk, forkorting for public relations

Betydning og bruk

Eksempel
  • drive PR;
  • all den gode PR-en gav nytt håp;
  • VM-arrangementet var god PR for landet

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra

ettersøksjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ettersøke

Betydning og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjøre slutt på dyrets lidelser
Eksempel
  • alle som skadeskyter en elg, plikter å drive ettersøksjakt

Nynorskordboka 743 oppslagsord

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • dei driv pålane godt ned i havbotnen;
    • bonden dreiv spaden ned i jorda
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    1. vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    2. gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    3. halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    1. presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

drive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Tyding og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåse saman;
    Døme
    • dei køyrde seg fast i drivene
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som driv (3 i lufta;

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

frå engelsk; samanheng med driv (1 og driv (2

Tyding og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Døme
    • du må ha ein drive for å halde ut
  2. i idrettar som golf og tennis: langt, kraftig slag
    Døme
    • ho slo ein lang drive
  3. gir (1, 1) ein vanlegvis bruker for å køyre framover i bil med automatgir
    Døme
    • setje bilen i drive

driven

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av drive (3

Tyding og bruk

som har mykje erfaring;
Døme
  • ein driven snikkar;
  • vere driven i faget

vadre

vadra

verb

Tyding og bruk

drive planlaust omkring
Døme
  • vadre rundt

uærleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er sannferdig eller oppriktig;
    Døme
    • vere uærleg mot nokon
    • brukt som adverb:
      • svare uærleg på spørsmål
  2. som ikkje er rettmessig eller rettskaffen;
    Døme
    • drive uærleg spel;
    • bruke uærlege metodar

utøve

utøva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utøve ei kunstart;
    • utøve si plikt
  2. gjere bruk av;
    Døme
    • utøve vald mot nokon;
    • utøve press mot motstandaren

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: forsetja, forsetta

Tyding og bruk

  1. setje gale;
    Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

flotre

flotra

verb

Tyding og bruk

  1. halde flytande, fløyte
    Døme
    • flotre seg (bort)over vatnet
  2. Døme
    • noko ligg og flotrar på vatnet
  3. få islag;
    lage seg (is)
    Døme
    • vatnet, isen flotrar (seg)