Artikkelside

Bokmålsordboka

overrumple

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å overrumpleoverrumpleroverrumplahar overrumplaoverrumpl!overrumple!
overrumplethar overrumplet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
overrumpla + substantivoverrumpla + substantivden/det overrumpla + substantivoverrumpla + substantivoverrumplende
overrumplet + substantivoverrumplet + substantivden/det overrumplede + substantivoverrumplede + substantiv
den/det overrumplete + substantivoverrumplete + substantiv

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumle

Betydning og bruk

komme uforvarende på;
Eksempel
  • overrumple en fiende;
  • spørsmålene hennes overrumplet meg
  • brukt som adjektiv:
    • et overrumplende initiativ;
    • en overrumplet keeper