Bokmålsordboka
distrahere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å distrahere | distraherer | distraherte | har distrahert | distraher! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| distrahert + substantiv | distrahert + substantiv | den/det distraherte + substantiv | distraherte + substantiv | distraherende |
Opphav
av latin dis- og trahere ‘dra’Betydning og bruk
forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
- la seg distrahere;
- bli distrahert av noen
- brukt som adjektiv
- det kan virke distraherende på leseren