Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

drive 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei drivedrivadriverdrivene

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Tyding og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåse saman;
    Døme
    • dei køyrde seg fast i drivene
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som driv (3 i lufta;