Artikkelside

Bokmålsordboka

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å splitte	splitter	splitta	har splitta	splitt!
		splittet	har splittet
		splittet	har splittet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
splitta + substantiv	splitta + substantiv	den/det splitta + substantiv	splitta + substantiv	splittende
splittet + substantiv	splittet + substantiv	den/det splittede + substantiv	splittede + substantiv
splittet + substantiv	splittet + substantiv	den/det splittete + substantiv	splittete + substantiv

fra lavtysk

dele med fysisk kraft;
kløyve, spalte;
skille
Eksempel
- treet ble splittet i to av lynet
- brukt som adjektiv:
  ha i den splittede vaniljestangen
få til å dele seg opp;
spre (5)
Eksempel
- politiet splittet demonstrantene
forårsake splittelse;
jamfør splittende
Eksempel
- konflikten splittet arbeiderbevegelsen
- brukt som adjektiv:
  et splittet folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
Eksempel
- et splittet sinn;
- splittede følelser