Nynorskordboka
vilt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vilt | viltet | vilt | vilta |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- servere poteter og vilt
- i overført tyding: noko eller nokon som er utsett, ettertrakta eller jakta på
Døme
- sjå nokon som lovleg vilt;
- gullvinnaren var ettertrakta vilt for pressa
Faste uttrykk
- fritt viltnoko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande
- hønene var fritt vilt for reven
- jaga viltnokon som er forfølgd av åtak, tilbod, omtale, kritikk eller liknande
- kjendisen var jaga vilt etter avsløringane