Bokmålsordboka
drive 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en drive | driven | driver | drivene |
Uttale
draivOpphav
fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2Betydning og bruk
- kraft som fører til framdrift;
Eksempel
- du må ha en indre drive for det du gjør
- i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
Eksempel
- hun imponerte med de lange, presise drivene
- gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
Eksempel
- sette bilen i drive