Artikkelside

Bokmålsordboka

musikk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en musikkmusikkenmusikkermusikkene

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk