Bokmålsordboka
tvinge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tvinge | tvinger | tvang | har tvunget | tving! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tvungen + substantivtvunget + substantiv | tvunget + substantiv | den/det tvungne + substantiv | tvungne + substantiv | tvingende |
Opphav
norrønt þvingaBetydning og bruk
- presse, skyve eller bøye med fysisk makt
Eksempel
- tvinge inn en kile;
- han tvang opp døra
- få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
Eksempel
- tvinge fram et svar;
- de tvang avgjørelsen gjennom;
- de tvinger folk til å tilstå
Faste uttrykk
- tvinge noen i knepresse noen til å gi seg
- regjeringen er tvunget i kne
- tvinge seg framvære umulig å hindre
- reformen vil tvinge seg fram
- tvinge under segta makt over;
legge under seg- tvinge under seg et land