Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
77 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

måltørke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i lagspill: mangel på mål (1, 10)
Eksempel
  • de opplevde måltørke på tampen av sesongen;
  • spissen slet med sin verste måltørke noensinne
Artikkelside

anmeldelse 2

substantiv hankjønn

anmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å anmelde (2) eller bli anmeldt til politiet
Eksempel
  • de kan i verste fall gå til anmeldelse av naboene for ordensforstyrrelse
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  3. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside

anelse

substantiv hankjønn

aning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ane (2

Betydning og bruk

  1. fornemmelse, (forut)følelse, svakt inntrykk;
    Eksempel
    • få sine verste anelser bekreftet;
    • vonde anelser;
    • ikke den fjerneste anelse;
    • det har jeg ingen anelse om;
    • jeg har mine anelser
  2. liten mengde, svak forekomst
    Eksempel
    • tilsett en anelse kajennepepper

Faste uttrykk

  • bange anelser
    ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig
    • få, ha bange anelser;
    • å få rett i sine bange anelser
Artikkelside

utenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. forbi på avstand;
    i en bue rundt;
    omkring, rundt
    Eksempel
    • kjøre utenom den verste trafikken;
    • seile utenom skjæret
  2. i overført betydning: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle eller lignende
    Eksempel
    • en løser ikke problemene ved å gå utenom dem
  3. på utsiden av en bygning, et avgrenset område eller lignende;
    Eksempel
    • et sosialt liv utenom hjemmet
  4. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema eller lignende;
    Eksempel
    • jakt utenom sesongen;
    • utenom arbeidstiden
  5. i tillegg til;
    ved siden av;
    bortsett fra
    Eksempel
    • det kom et par gjester utenom de innbudte;
    • få 200 kroner utenom den ordinære betalingen;
    • alle stemte for, utenom lederen
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i bue rundt eller forbi
    Eksempel
    • han gikk i en stor bue utenom

Faste uttrykk

  • ikke til å komme utenom
    ikke mulig å unngå
    • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
  • ingen vei utenom
    ingen måte å unngå noe på
  • noe utenom det vanlige
    noe sjeldent;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

i verste fall

Betydning og bruk

dersom det mest ugunstige hender;
Se: verst
Eksempel
  • i verste fall må vi flytte herfra
Artikkelside

gjøre klokt i

Betydning og bruk

være tjent med;
Se: klok
Eksempel
  • du gjør klokt i å vente litt;
  • vi gjør klokt i å forvente det verste
Artikkelside

forsørge meg!

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse;
Eksempel
  • dette er forsørge meg det verste jeg har hørt!
Artikkelside

av verste skuffe

Betydning og bruk

av verste sort;
helt elendig;
Se: skuff
Eksempel
  • en skurk av verste skuffe
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

tørkeår, turkeår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tørke (2

Tyding og bruk

år med lite nedbør
Døme
  • det verste tørkeåret i manns minne
Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  3. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  4. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  5. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;
Artikkelside

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    1. etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    2. ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

skuffe 1

substantiv hokjønn

skuff

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schuf

Tyding og bruk

open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
  • dra ut ei skuffe i kjøkenbenken

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    som utmerkjer seg
    • eit orkester av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    heilt elendig
    • eit samansurium av verste skuffe
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
Artikkelside

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart
Artikkelside

naud, nød

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    fare, krise
    Døme
    • vere i naud
  2. stor mangel;
    fattigdom, armod;
    skort
    Døme
    • lide naud;
    • yte bistand der nauda er størst
  3. tvingande grunn
    Døme
    • eg har ikkje naud til å gjere det

Faste uttrykk

  • ha inga naud
    ikkje vere nokon fare
    • det har inga naud
  • i nauda skal ein venene røyne
    sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
  • med naud og neppe
    knapt nok;
    berre så vidt
  • med nauda
    knapt nok;
    så vidt
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • når nauda er størst, er hjelpa nærmast
    når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
  • til naud
    i naudsfall, i verste fall
  • vere i naud for
    mangle
    • vere i naud for arbeidsplassar
Artikkelside

garde 2

substantiv hankjønn

Uttale

gard

Opphav

frå fransk, same opphav som garde (1; jamfør en garde

Tyding og bruk

i visse kampsportar: gardestilling

Faste uttrykk

  • halde garden oppe
    1. i visse kampsportar: halde hender og underarmar oppe så dei vernar hovudet og overkroppen
      • i den siste runden greidde ho å halde garden oppe
    2. i overført tyding: vere førebudd på å hindre åtak eller tole kritikk og vanskar
      • halde garden oppe og vere budd på det verste
  • senke garden
    1. i visse kampsportar: senke hendene så dei ikkje lenger vernar hovudet og overkroppen
      • ho senka garden for tidleg
    2. i overført tyding: slappe av og ikkje lenger vere førebudd på åtak eller vanskar
      • han senka garden og byrja sleppe folk innpå seg
Artikkelside