Bokmålsordboka
mistanke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mistanke | mistanken | mistanker | mistankene |
Opphav
etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’Betydning og bruk
anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
- ha mistanke om noe;
- mistanken falt på henne;
- få mistanke til noen;
- han er utenfor mistanke;
- ha skjellig grunn til mistanke;
- mistanken går i en bestemt retning;
- ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege