Nynorskordboka
tilfelle
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tilfelle | tilfellet | tilfelle | tilfella |
Opphav
norrønt tilfelli; jamfør tilfallTyding og bruk
- situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
Døme
- det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
- i slike tilfelle er det godt å ha vener;
- det motsette synte seg å vere tilfellet – å vere det røynlege, faktiske tilhøvet;
- eit tenkt tilfelle;
- i tilfelle (av) brann;
- i tilfelle tek eg toget
- (situasjon som resultat av) slump, treff
Døme
- ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
- (einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
Døme
- ulykkestilfelle;
- eit konkret tilfelle;
- eitt tilfelle av tusen;
- tilfellet Kings Bay, Hamsun
- (einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
- krefttilfelle;
- sjukdomstilfelle;
- eit tilfelle av tuberkulose
Faste uttrykk
- i alle tilfellei alle fall, i alle høve
- i påkomande tilfelleom det skulle bli aktuelt
- i tilfellei så fall; dersom noko er slik el. slik