Bokmålsordboka
verst 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| verst | verst | verste | verste |
Opphav
norrønt verstr, superlativ av ond; jamfør verreBetydning og bruk
- dårligst, mest uheldig
Eksempel
- i verste fall;
- det gikk verst i tysk
- som substantiv:
- det var det verste du kunne ha sagt
- mest ugunstig;mest ubehagelig;mest hårreisende
Eksempel
- det blir verst for deg (selv);
- Jon var verst
- som substantiv:
- det er det verste jeg har hørt!
- frykte det verste og håpe det beste;
- det verste gjenstår
Faste uttrykk
- ikke så verst
- ganske bra
- konserten ble ikke så verst
- ikke lite;
ganske, temmelig- de var ikke så verst fornøyd med innsatsen