Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

rhodium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk rhodon ‘rose’, navnet skyldes fargen på saltene

Betydning og bruk

sjeldent grunnstoff (1) som har atomnummer 45 og hører til platinametallene;
kjemisk symbol Rh
Artikkelside

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren
Artikkelside

lovsynge

verb

Opphav

etter tysk lobsingen; jamfør lov (3

Betydning og bruk

synge lovsang(er);
rose sterkt
Eksempel
  • lovsynge Herren;
  • lovsynge elevene
Artikkelside

lovprise

verb

Opphav

etter tysk lobpreisen

Betydning og bruk

prise ved sang eller tale;
rose høylytt
Artikkelside

nype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør dansk hyben og svensk nypon; beslektet med hjupe

Betydning og bruk

rød og krukkeformet frukt hos rose (1, 1) med mange små frø inni
Eksempel
  • han laget suppe av nyper
Artikkelside

nyutsprungen, nyutsprunget

adjektiv

Betydning og bruk

som nettopp har foldet seg ut;
jamfør springe (4)
Eksempel
  • en nyutsprungen rose
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

lapprose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rose (1

Betydning og bruk

liten busk med rødfiolette blomster i lyngfamilien;
Rhododendron lapponicum
Artikkelside

løyve 2

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet
Artikkelside

skryte

verb

Opphav

lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. om esel: lage høy, skrikende lyd
  2. Eksempel
    • skryte av rikdommen sin
    • rose overdrevent, kyte
      • skryte av barna sine;
      • skryte opp noe(n)
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

rhodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk rhodon ‘rose’, namnet kjem av fargen på salta

Tyding og bruk

sjeldsynt grunnstoff (1) som har atomnummer 45, og høyrer til platinametalla;
kjemisk symbol Rh
Artikkelside

lovprise

lovprisa

verb

Opphav

etter tysk lobpreisen

Tyding og bruk

prise ved song eller tale;
rose sterkt
Artikkelside

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

Artikkelside

skreppe 4

skreppa

verb

Opphav

truleg samanheng med norrønt skrapa ‘skravle’

Tyding og bruk

  1. skrike på ein klaglaus måte;
    Døme
    • endene skrepper
  2. rose på ein overdriven måte;
    Døme
    • dei skrepte av henne
Artikkelside

nype 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dansk hyben og svensk nypon; same opphav som hjupe

Tyding og bruk

raud og krukkeforma frukt hos rose (1, 1) med mange små frø inni
Døme
  • ho samla nyper for å lage nypete
Artikkelside

strø roser på nokons veg

Tyding og bruk

gjere livet triveleg, lett for ein;
Sjå: rose
Artikkelside

lapprose

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rose (1

Tyding og bruk

liten busk med raudfiolette blomstrar i lyngfamilien;
Rhododendron lapponicum
Artikkelside

løyve 2

løyva

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’

Tyding og bruk

la få pengar;
gje tilskot til;
Døme
  • Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet
Artikkelside

låte vel

Tyding og bruk

seie seg vel nøgd med noko;
Sjå: låte
Døme
  • låte vel om andre;
  • dei lét vel over maten
Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten
Artikkelside
Side 1 av 6