Bokmålsordboka
løyve 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å løyve | løyver | løyvde | har løyvd | løyv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| løyvd + substantiv | løyvd + substantiv | den/det løyvde + substantiv | løyvde + substantiv | løyvende |
Opphav
norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’Betydning og bruk
Eksempel
- Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet