Nynorskordboka
kyte
kyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kytaå kyte | kyter | kytte | har kytt | kyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kytt + substantiv | kytt + substantiv | den/det kytte + substantiv | kytte + substantiv | kytande |
Opphav
jamfør islandsk kýta ‘skjenne’Tyding og bruk
Døme
- kyte av seg sjølv