Avansert søk

269 treff

Bokmålsordboka 133 oppslagsord

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele

trumfe

verb

Opphav

av trumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: stikke (2, 9) med et trumfkort (1);
    bruke trumf (1)
  2. i overført betydning: presse (2, 3), tvinge (2
    Eksempel
    • trumfe sitt synspunkt gjennom;
    • trumfe seg fram;
    • sterke krefter trumfer seg til et nybygg
  3. i overført betydning: overgå (1)
    Eksempel
    • trafikksikkerhet må trumfe alt

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse noe inn i eller mot noe;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun ble lokket og truet
  2. være en trussel for;
    virke farlig (for);
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen
  3. overtale, presse, nøde
    Eksempel
    • hun truet i seg litt mat;
    • true ungene i seng

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

prakke på

Betydning og bruk

nøde, presse, tvinge;
Se: prakke
Eksempel
  • han prakket på meg et gammelt lommeur;
  • prakke sine egne meninger på andre

Nynorskordboka 136 oppslagsord

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bonden køyrer traktoren inn på låven;
    • ho køyrde bussen inn framfor hotellet
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    1. presse ein motor opp i høg yting
    2. drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    1. ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    2. ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    2. ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • dei driv pålane godt ned i havbotnen;
    • bonden dreiv spaden ned i jorda
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    1. vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    2. gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    3. halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    1. presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

prakke på

Tyding og bruk

nøyde, presse, tvinge;
Sjå: prakke
Døme
  • seljaren prakka på dei ei ny lampe;
  • foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg

prange 2

pranga

verb

Opphav

samanheng med prakke

Tyding og bruk

  1. presse eller nøyde til å ta imot eller kjøpe
    Døme
    • prange varene sine inn på folk
  2. prute, kjøpslå
    Døme
    • prange ned prisen
  3. drive småhandel eller bytehandel