Nynorskordboka
trakke
trakka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trakkaå trakke | trakkar | trakka | har trakka | trakk!trakka!trakke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trakka + substantiv | trakka + substantiv | den/det trakka + substantiv | trakka + substantiv | trakkande |
Opphav
av trø (3Tyding og bruk
Døme
- hesten stod og trakka og ville av stad;
- trakke ned graset;
- trakke oppi noko;
- trakke ein på tærne – sjå tå (1, 1)
- vere i stadig rørsle att og fram
- gå og trakke i dørene
- i overført tyding:
- trakke i salaten – kome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
- lage til med tramping, trøding
Døme
- trakke veg i snøen;
- trakke høylasset;
- trakke unnarennet i ein hoppbakke
Faste uttrykk
- ikkje la seg trakke påhevde seg trass i dårleg behandling