Nynorskordboka
binde
binda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bindaå binde | bind | batt | har bunde | bind!bitt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bunden + substantiv | bunde + substantiv | den/det bundne + substantiv | bundne + substantiv | bindande |
Opphav
norrønt bindaTyding og bruk
- knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
- binde på seg eit hovudplagg;
- binde eit tau kring noko;
- binde om sår;
- binde opp greinene på ein bærbusk
- lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
Døme
- binde kornband;
- binde korger;
- binde inn ei bok
Døme
- binde hoser
- få til å feste seg;knyte fast til seg;halde på plass
Døme
- grasrota bind jorda;
- steinane skal binde kvarandre i muren;
- sementen bind
- i kjemi: vere knytt til
Døme
- reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
- vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
- vere bunden til familien;
- ho var bunden til sjukesenga
Døme
- vere bunden av konvensjonar
- bringe, knyte til kvarandre
Døme
- vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
- binde kapitalplassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
- binde oppbestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
- bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
- dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
- binde på hender og føterta ifrå nokon handlefridomen
- bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
- binde rentafastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
- binde seg
- forplikte seg
- forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
- ho ville ikkje binde seg til nokon
- oppføre seg ufritt;
presse seg over evne- dansarane bind seg for mykje