Artikkelside

Nynorskordboka

forplikte

forplikta

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forpliktaå forplikte	forpliktar	forplikta	har forplikta	forplikt!forplikta!forplikte!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
forplikta + substantiv	forplikta + substantiv	den/det forplikta + substantiv	forplikta + substantiv	forpliktande

Opphav

frå tysk; av for- ( og plikt (

Tyding og bruk

påleggje som plikt;
gjere pliktig, binde
Døme
- avtala forpliktar partane til samarbeid;
- vere forplikta til å betale erstatning
føre med seg ansvar
Døme
- namnet forpliktar;
- det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

forplikte seg på
sverje på;
binde seg til
forplikte seg på sanninga
forplikte seg til
gjere seg ansvarleg for noko
forplikte seg til å gjere noko;
landa har forplikta seg til å betale
kjenne seg forplikta til
kjenne at ein er nøydd til noko
kjenne seg forplikta til å delta;
kjenne seg forplikta til å invitere alle