Bokmålsordboka
trykke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trykke | trykker | trykket | har trykket | trykk! |
| trykte | har trykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trykket + substantiv | trykket + substantiv | den/det trykkede + substantiv | trykkede + substantiv | trykkende |
| den/det trykkete + substantiv | trykkete + substantiv | |||
| trykt + substantiv | trykt + substantiv | den/det trykte + substantiv | trykte + substantiv | |
Opphav
jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk druckenBetydning og bruk
Faste uttrykk
- trykke til sitt brystbifalle sterkt
- en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst