Artikkelside

Bokmålsordboka

forplikte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å forplikte	forplikter	forplikta	har forplikta	forplikt!
		forpliktet	har forpliktet
		forpliktet	har forpliktet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
forplikta + substantiv	forplikta + substantiv	den/det forplikta + substantiv	forplikta + substantiv	forpliktende
forpliktet + substantiv	forpliktet + substantiv	den/det forpliktede + substantiv	forpliktede + substantiv
forpliktet + substantiv	forpliktet + substantiv	den/det forpliktete + substantiv	forpliktete + substantiv

Opphav

fra tysk; av for- ( og plikt (

Betydning og bruk

få som plikt;
binde
Eksempel
- avtalen forplikter partene til samarbeid;
- være forpliktet til å betale erstatning;
- en er forpliktet til å oppgi alle inntekter
føre med seg ansvar
Eksempel
- adelskap forplikter;
- det forplikter å ha fått stipend

Faste uttrykk

forplikte seg på
sverge på;
binde seg til
de må forplikte seg på rådende regler
forplikte seg til
gjøre seg ansvarlig for noe
forplikte seg til å gjøre noe;
landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
føle seg forpliktet til
føle at en er nødt til noe
føle seg forpliktet til å delta;
kjenne seg forpliktet til å hjelpe