Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
anagram
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
nydanning
av
gresk
;
av
ana-
og
-gram
Betydning og bruk
ord som framkommer ved at bokstavene i et annet ord blir omflyttet
;
for eksempel
greve
for
verge
,
padlero
for
leopard
og
agnes
for
senga
;
jamfør
palindrom
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(1)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje strevarar, skorder på; setje støer oppunder
Artikkelside
sprelle
sprella
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
sprale
Tyding og bruk
gjere livlege rørsler med lemene og kroppen
;
sprale
(1)
,
spratle
,
sprelle
Døme
barnet låg og sprella i senga
;
fisken sprellar i garnet, på kroken
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
transitivt:
flytte
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
snu båten opp mot vinden
;
snu ryggen til
–
òg: avvise
;
snu høyet
dra rundt
snu slipesteinen
rengje
(
2
II)
snu trøya
;
vere god å snu orda sine
–
ordleggje seg godt
refleksivt
:
snu seg i senga
;
snu opp ned på noko
;
snu på hovudet
intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom)
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
snu heim att
;
dei måtte snu for vêret
;
snu og vende på alle ting
–
saumfare, vere kritisk
peike i ei viss lei
den sida som snur ut
dreie
vinden snudde
Faste uttrykk
snu om
òg: endre framgangsmåte
Artikkelside
skvette
1
I
skvetta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
kanskje
innverknad
frå
kveppe
(
1
I)
i
tyding
3
Tyding og bruk
intransitivt:
drive
(
3
III)
,
sprute
,
sprøyte
(
3
III)
Døme
køyre så søla skvett
;
sjøen skvatt over ripa
fare brått
;
renne, setje i veg
;
sprette
(
1
I)
Døme
skvette attende
;
skvette opp av senga
;
skvette til sides
kveppe
(
1
I)
,
støkke
(
1
I)
Døme
det small så eg skvatt
;
det skvatt i han
–
han fekk ein støkk
bli mager (og maktlaus)
Døme
hesten skvatt or
Artikkelside
sengelege
,
senglege
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lege
(
1
I)
Tyding og bruk
det å halde senga (av sjukdom)
Artikkelside
sengehygge
,
sengehyggje
,
senghygge
,
senghyggje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strikka plagg til å ha utanpå nattkleda
hyggje i senga
Artikkelside
sengeforleggar
,
sengeforleggjar
,
sengforleggar
,
sengforleggjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita golvmatte framfor senga
Artikkelside
nattbord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite bord til å ha attmed senga
Artikkelside
framfor
,
framføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
framanfor
,
føre
(
3
III
, 2)
,
andsynes
(1)
Døme
matta
framfor
senga
;
liggje like
framfor
nasen på ein
;
gå
framfor
meg!
sjå
framfor
seg
;
‘g’ blir uttalt ‘j’
framfor
‘i’
;
stå
framfor
ei forsamling
;
stå
framfor
eit problem
;
ha tida
framfor
seg
heller enn, i staden for, framom
Døme
velje pengar
framfor
ære
;
denne planen har føremoner
framfor
den andre
;
eg byrjar å gå
framfor
å stå og vente
Faste uttrykk
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100