Avansert søk

80 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

vedta

verb

Betydning og bruk

  1. beslutte, gjøre vedtak om, fastsette;
    Eksempel
    • vedta en dom, bot;
    • opplest og vedtatt;
    • vedta budsjettet;
    • vedta å utsette saken;
    • vedta en lovendring;
    • bli vedtatt enstemmig;
    • vedta noe med stort, lite flertall
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • vedtatte normer

normløs, normlaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten (moralske) normer

formløs, formlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten fast form (1);
    Eksempel
    • en formløs masse
  2. uten form (4) eller skikk;
    som ikke følger normer og regler
    Eksempel
    • leve et formløst liv

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig

etikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethikos ‘sedelig’, av ethos; jamfør etos

Betydning og bruk

lære om hva som er rett og galt;
Eksempel
  • professor i medisinsk etikk;
  • den gjeldende etikken i samfunnet;
  • fokus på etikk og menneskerettigheter

Faste uttrykk

  • deskriptiv etikk
    beskrivelse av de etiske holdninger og moralske regler som gjelder i et samfunn
  • normativ etikk
    etikk som gir normer for riktig og god livsførsel

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment

eksess

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘avvik’

Betydning og bruk

overskridelse av sosiale og moralske normer;
Eksempel
  • unngå de verste eksessene i debatten;
  • seksuelle eksesser

cowboy

substantiv hankjønn

Uttale

kåbˊbåi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. ridende gjeter på farm (2, 1) i prærie- og veststatene i USA
  2. i overført betydning: person som ikke forholder seg til normer og regler
    Eksempel
    • være en cowboy som er ute etter rask gevinst

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!

Nynorskordboka 39 oppslagsord

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. i unormal helsetilstand;
    som har ring helse;
    ikkje frisk;
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • ha ein sjuk finger
    • vere sjuk på sinnet;
    • eit sjukt samfunneit samfunn der vanlege (moral)normer er sette til sides
    • vere sjuk av heimlengt;
    • vere sjuk ettervere vill, galen etter

normlaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan (moralske) normer

formlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan fast form (1);
    Døme
    • ein formlaus masse
  2. utan form (4) eller skikk;
    som ikkje følgjer normer og reglar
    Døme
    • ein formlaus livsstil

folkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller omfattar eit folk (1);
    Døme
    • folkeleg minnedag;
    • ei folkeleg rørsle;
    • folkeleg engasjement;
    • folkeleg forankring
  2. som gjeld, finst hos eller er særmerkt for vanlege folk
    Døme
    • folkeleg kunst;
    • ha ein folkeleg humor
  3. som slår an hos vanlege folk;
    Døme
    • ein folkeleg politikar;
    • ha ein folkeleg appell;
    • ei folkeleg dame
  4. som er i tråd med rådande normer;
    Døme
    • folkeleg framferd;
    • te seg folkeleg

etikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethikos ‘sedeleg’, av ethos; jamfør etos

Tyding og bruk

lære om kva som er rett og gale;
Døme
  • studere etikk og moral;
  • kristen etikk;
  • etikken er nær knytt til politikken

Faste uttrykk

  • deskriptiv etikk
    skildring av dei etiske oppfatningane og moralske reglane som gjeld i eit samfunn
  • normativ etikk
    etikk som gjev normer for rett og god livsførsel

eksess

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘avvik’

Tyding og bruk

overskriding av sosiale og moralske normer;
Døme
  • seksuelle eksessar;
  • sløseri og andre eksessar;
  • ta avstand frå dei ungdomlege eksessane

cowboy

substantiv hankjønn

Uttale

kåbˊbåi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. ridande gjetar på farm (2, 1) i prærie- og veststatane i USA
  2. i overført tyding: person som ikkje rettar seg etter normer og reglar
    Døme
    • vere ein cowboy som er ute etter rask gevinst

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!