Bokmålsordboka
cowboy
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cowboy | cowboyen | cowboyer | cowboyene |
Uttale
kåbˊbåiOpphav
fra engelskBetydning og bruk
- ridende gjeter på farm (2, 1) i prærie- og veststatene i USA
- i overført betydning: person som ikke forholder seg til normer og regler
Eksempel
- være en cowboy som er ute etter rask gevinst