Bokmålsordboka
morallære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en morallære | morallæren | morallærer | morallærene |
hunkjønn | ei/en morallære | morallæra |
Betydning og bruk
lære om hva som er rett og galt;