Avansert søk

726 treff

Bokmålsordboka 354 oppslagsord

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • over lang/langs
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill

i lengste laget

Betydning og bruk

litt for lang(t);
Se: lang
Eksempel
  • filmen var i lengste laget

melodont

substantiv hankjønn

Uttale

melodånˊt

Opphav

omdanning av melodi

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om melodi (1)

nougat, nugat

substantiv hankjønn

Uttale

nugatˊt; nugaˊ

Opphav

gjennom fransk; fra latin nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

konfektmasse med blant annet ristede mandler eller nøtter, melis og sjokolade

moment 1

substantiv intetkjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

fra latin , av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momenta

Betydning og bruk

  1. i fysikk: virkning av en kraft på et legeme
  2. medvirkende faktor eller omstendighet;
    Eksempel
    • mange momenter spiller inn;
    • bringe nye momenter inn i diskusjonen;
    • sløyfe et viktig moment i beskrivelsen
  3. del av turnøvelse med tanke på vanskegrad

monoteist

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊt

Betydning og bruk

tilhenger av monoteisme

-het

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lavtysk -he(i)t, opprinnelig selvstendig ord ‘måte, beskaffenhet’

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv særlig av adjektiv;

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Betydning og bruk

internasjonalt symbol for km/t

nål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå som på nåler
    være urolig, spent, nervøs
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde

observant

adjektiv

Uttale

opsærvanˊg; opsærvanˊt

Opphav

av observere

Betydning og bruk

som har øynene med seg;
våken, oppmerksom

Nynorskordboka 372 oppslagsord

i lengste laget

Tyding og bruk

litt for lang(t);
Sjå: lang
Døme
  • filmen var i lengste laget

melodont

substantiv hankjønn

Uttale

melodånˊt

Opphav

omlaging av melodi

Tyding og bruk

brukt skjemtande om melodi (1)

nougat, nugat

substantiv hankjønn

Uttale

nugatˊt; nugaˊ

Opphav

gjennom fransk; frå latin nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

konfektmasse av mellom anna rista mandlar eller nøtter, melis og sjokolade

korgje

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárgi, hvár(t)ki

Tyding og bruk

  1. ein eller eitt av to
    Døme
    • eg såg etter begge, men fann ikkje korgje
  2. ikkje nokon;
    ingen (av to)
    Døme
    • for mykje og for lite er korgje godt

monoteist

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊt

Tyding og bruk

tilhengjar av monoteismen

moment 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

momenˊt

Opphav

frå latin , av movere ‘setje i rørsle’; jamfør norrønt momenta

Tyding og bruk

  1. i fysikk: verknad av ei kraft på ein lekam
  2. medverkande faktor eller omstende;
    Døme
    • det er mange moment som spelar inn;
    • sløyfe eit vesentleg moment i skildringa
  3. del av turnøving med tanke på vanskegrad

abnormitet

substantiv hankjønn

Uttale

abnormiteˊt

Opphav

av abnorm

Tyding og bruk

(sjukleg) avvik, feilutvikling, misdanning

-heit

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomnorsk -heit; av lågtysk -he(i)t, opphavleg sjølvstendig ord ‘måte, tilstand’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv særleg av adjektiv;
jamfør -dom, -leik og -skap (1;

observant

adjektiv

Uttale

opsærvanˊg; opsærvanˊt

Opphav

av observere

Tyding og bruk

som har auga med seg;
vaken, oppmerksam

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-talet
  2. musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette