Bokmålsordboka
enhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en enhet | enheten | enheter | enhetene |
| hunkjønn | ei/en enhet | enheta | ||
Opphav
fra tysk; av en (2Betydning og bruk
- selvstendig del (av en større helhet)
Eksempel
- søke enheten i mangfoldet;
- oppleve et kunstverk som en enhet;
- produsere 100 enheter i døgnet
Faste uttrykk
- gå opp i en høyere enhetforenes til en helhet
- form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
- militær enhetavdeling i forsvaret i et land