Bokmålsordboka
observere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å observere | observerer | observerte | har observert | observer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| observert + substantiv | observert + substantiv | den/det observerte + substantiv | observerte + substantiv | observerende |
Opphav
fra latin observare ‘iaktta, gi akt på’Betydning og bruk
- holde øye med;iaktta
Eksempel
- observere et fremmed fly på radaren
- legge merke til;registrere
Eksempel
- bli observert på åstedet