Nynorskordboka
dyktigheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dyktigheit | dyktigheita | dyktigheiter | dyktigheitene |
Tyding og bruk
det å vere dyktig (1);
Døme
- fagleg dyktigheit;
- med litt flaks og dyktigheit kunne dei ha vunne kampen