Bokmålsordboka
tilgjorthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilgjorthet | tilgjortheten | tilgjortheter | tilgjorthetene |
| hunkjønn | ei/en tilgjorthet | tilgjortheta | ||
Betydning og bruk
det å være tilgjort