Bokmålsordboka
monoteisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monoteisme | monoteismen | monoteismer | monoteismene |
Uttale
monote-isˊmeOpphav
gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teismeBetydning og bruk
tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme