Bokmålsordboka
teisme
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en teisme | teismen | teismer | teismene |
Uttale
te-isˊmeOpphav
fra fransk; av gresk theos ‘gud’Betydning og bruk
filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme