Bokmålsordboka
kanyle
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kanyle | kanylen | kanyler | kanylene |
Uttale
kanyˊleOpphav
gjennom fransk, fra latin, diminutiv av canna ‘rør’; jamfør kanalBetydning og bruk
- rør til å føre væske eller luft inn i eller ut av kroppen
- nål på injeksjonssprøyte