Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

bagge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baggi

Betydning og bruk

  2. tjukk og velfødd skapning
Artikkelside

visk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -visk femininum

Betydning og bruk

bunt med høy, halm
Artikkelside

tvist 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk twist, egentlig ‘dobbelt tvinnet garn’, beslektet med tve-

Betydning og bruk

(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, (særlig brukt til) pussegarn
Artikkelside

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Betydning og bruk

bunt av tråd eller strå;
Artikkelside

muskelbunt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bunt av muskelfibrer
  2. person, særlig mann, med kraftig muskulatur
Artikkelside

fedd

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; norrønt fit ‘kant på en kappe’

Betydning og bruk

  1. bunt av garn eller tråd
  2. båt av en hvitløk
Artikkelside

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dweil ‘vaskeklut’; beslektet med svensk tvål ‘såpe’

Betydning og bruk

bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip;
Eksempel
  • hun brukte dveilen for å vaske dekket
Artikkelside

dusk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre;
Eksempel
  • uniform med bånd og dusker;
  • fane med dusk;
  • en dusk persille;
  • topplue med diger dusk
Artikkelside

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende
Artikkelside

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge bånd på
    kontrollere, begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tust 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grastust;
    • hårtust
  2. puslete og sein person (særleg mann);
Artikkelside

tufs 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tafs og tupp (1

Tyding og bruk

Artikkelside

muskelbunt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bunt av muskelfibrar
  2. person, særleg mann, med kraftig muskulatur
Artikkelside

fedd

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; norrønt fit ‘kant på ei kappe’

Tyding og bruk

  1. bunt av garn eller tråd
  2. båt av ein kvitlauk
Artikkelside

faskin

substantiv hankjønn

Uttale

fasjiˊn

Opphav

av latin fascis; jamfør italiensk fascina ‘risbunt’ og fascisme

Tyding og bruk

om eldre forhold: bunt av greiner brukt mellom anna ved vegbygging på blaut grunn og til dekke ved sprenging;
no avløyst av geotekstilar
Artikkelside

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dweil ‘vaskeklut’; samanheng med svensk tvål ‘såpe’

Tyding og bruk

bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip;
Døme
  • han brukte dveilen for å gjere reint
Artikkelside

dusk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling av trådar, snorer eller liknande som heng saman i eine enden, men som heng fritt i den andre;
Døme
  • ein dusk med persille;
  • lue med dusk;
  • uniform med band og duskar
Artikkelside

dokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lågtysk docke ‘leikedokke, stråbunt’

Tyding og bruk

  1. menneskeliknande figur nytta til leiketøy
    Døme
    • leike med dokker
  2. menneskeliknande figur
    Døme
    • sjå på dokkene i vindaugsutstillinga
  3. nett jente eller mykje pynta kvinne
  4. viljelaust, usjølvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller liknande
Artikkelside

buntmakar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bunt ‘pelsverk’ og -makar

Tyding og bruk

person som er faglært i skinnarbeid
Artikkelside

bundel

substantiv hankjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. noko som er bunde saman;
    Døme
    • ein bundel blomar
  2. i overført tyding: samling (4)
    Døme
    • ein bundel dikt
Artikkelside
Side 3 av 4