Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

Nynorskordboka 29 oppslagsord

svæve 2

svæva

verb

Opphav

norrønt svæfa

Tyding og bruk

  1. få til å sove;
    Døme
    • svæve ungane
  2. Døme
    • svæve ein fiskslå ein fisk i hovudet

stette 2

stetta

verb

Opphav

av stett (1

Tyding og bruk

  1. oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;
    gjere nøgd, roe
    Døme
    • stette dei krava som lova set
  2. seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge;
    samtykkje i
    Døme
    • departementet stetta søknaden

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

    • stagge inntrengjarane
    • stagge gråten
  1. roe ned, blidgjere
    • stagge eit skrikande barn

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • roe nokon ned
  2. refleksivt: bli roleg, slå seg til ro
    Døme
    • roe seg for natta

frede

freda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt friða; av fred

Tyding og bruk

  1. verne dyr ved forbod mot fangst
    Døme
    • frede ei truga dyreart med å forby fangst;
    • rypa er freda
  2. ved lov verne område, ting, hus og minnesmerke mot utrydding, skipling, utbygging eller liknande
    Døme
    • planta er freda;
    • naturområdet er freda;
    • bygningen er freda;
    • minnesmerket er freda
  3. semje, mekle mellom;
    Døme
    • vi fekk freda slåstkjempene ned att
  4. Døme
    • frede om sine

Faste uttrykk

  • frede seg
    roe seg;
    semjast

eskalere

eskalera

verb

Opphav

av engelsk escalate; samanheng med skala

Tyding og bruk

  1. auke i omfang og intensitet
    Døme
    • ein lokal konflikt som eskalerte til full krig;
    • dei prøver å roe situasjonen før han eskalerer
  2. trappe opp
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å eskalere konflikten

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg