Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

tilbakefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å falle tilbake i en tidligere tilstand
Eksempel
  • pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall

syndefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form: Adams og Evas synd i paradiset
  2. det å falle i synd

smulet, smulete

adjektiv

Betydning og bruk

som har lett for å falle i smuler

sikkerhetssele

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sele som brukes for å unngå fallulykker på byggeplasser, småbarn i å falle ut av senga og lignende

sentrere

verb

Opphav

fra fransk av centre ‘sentrum’

Betydning og bruk

  1. bringe aksen i et legeme til å falle sammen med en bestemt linje
    Eksempel
    • sentrere et bor
  2. Eksempel
    • debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål;
    • utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkspørsmålet

sammenfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å falle sammen, sammentreff
Eksempel
  • sammenfall av helligdager;
  • et underlig sammenfall

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

differensiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av differensiere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lydendring som hindrer to nabolyder i å falle sammen
Eksempel
  • utviklingen fra ‘hvass’ i norrønt til ‘kvass’ er en differensiasjon

diagonal 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk dia- og gonia ‘vinkel’; jamfør dia-

Betydning og bruk

rett linje som går fra ett hjørne i en mangekant til et annet uten å falle sammen med noen side

bøyle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bygill, beslektet med tysk Bügel; diminutiv av bue (1

Betydning og bruk

  1. bueformet stykke av metall, tre eller lignende til å holde i eller spenne rundt noe;
    Eksempel
    • bøylen på en trekkbasun;
    • høretelefonene har en behagelig bøyle over hodet;
    • feste bøylen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til et) fiskesnøre

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tilbakefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å falle tilbake (3) i ein tidlegare (dårlegare) tilstand
    Døme
    • ho fekk eit tilbakefall
  2. i jus: det at noko går tilbake (3) til den tidlegare eigaren;

syndefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: synda som Adam og Eva gjorde i paradiset
  2. det å falle i synd

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og gårdet ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse

snåve

snåva

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

  1. stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
    • ho snåva og datt;
    • snåve i koll
  2. i overført tyding:
    • han snåva ikkje i dethan fekk inga uventa vinning

siktekikert, siktekikkert

substantiv hankjønn

Opphav

av sikte (2

Tyding og bruk

kikert som gjer det mogleg å få ei siktelinje til å falle saman med ein rett avstand i terrenget

samanfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å falle saman;
Døme
  • samanfall av helgedagar;
  • eit underleg samanfall

rause

rausa

verb

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

  1. ruse fram, setje av garde;
    rase, ramle, gli, falle ned
    Døme
    • rause ut, ned, utfor;
    • det rausa stein i sjøen
  2. få til å falle;
    kaste uvørde, velte
    Døme
    • rause ut veden

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

diagonal 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk dia- og gonia ‘vinkel’; jamfør dia-

Tyding og bruk

rett linje som går frå eitt hjørne i ein mangekant til eit anna utan å falle saman med noka side

bøyel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bygill, samanheng med tysk Bügel; diminutiv av boge

Tyding og bruk

  1. bogeforma stykke av metall, tre eller liknande til å halde i eller til å spenne fast kring noko;
    Døme
    • bøyelen på trompeten;
    • bøyelen på brillene;
    • feste bøyelen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til eit) fiskesnøre