Bokmålsordboka
diagonal 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diagonal | diagonalen | diagonaler | diagonalene |
Opphav
gjennom latin, fra gresk dia- og gonia ‘vinkel’; jamfør dia-Betydning og bruk
rett linje som går fra ett hjørne i en mangekant til et annet uten å falle sammen med noen side