Bokmålsordboka
hank
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hank | hanken | hanker | hankene |
| hunkjønn | ei/en hank | hanka | ||
Opphav
norrønt hǫnk, hankiBetydning og bruk
- håndtak på gryte, kopp og lignende
Eksempel
- slå hanken av mugga;
- en kopp uten hank
- ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på
- som etterledd i ord som
- fiskehank
- nøkkelhank
Faste uttrykk
- ta hånd i hanke medgripe regulerende inn i noe;
ta affære- de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine