Bokmålsordboka
nøkkelhank, nøklehank
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nøkkelhank | nøkkelhanken | nøkkelhanker | nøkkelhankene |
| en nøklehank | nøklehanken | nøklehanker | nøklehankene | |
| hunkjønn | ei/en nøkkelhank | nøkkelhanka | nøkkelhanker | nøkkelhankene |
| ei/en nøklehank | nøklehanka | nøklehanker | nøklehankene | |
Betydning og bruk
hank (2) til å feste nøkler i;
hank med nøkler på